Til sisi

CASH IS KING

Noen er ute etter meg. Etter pengene mine. Hvilke penger, tenker du kanskje. Nei, det vet jeg ikke. Men noen vil virkelig ha dem. Etter at kortet mitt i dag ble slukt av minibanken på Paleet, og kundeservice på Nordea "helt tilfeldigvis" var nede samtidig, er jeg overbevist. Og det er noen i utlandet som vil ha dem. Kortet mitt har nemlig vært utsatt for datainnbrudd to ganger på under ett år. Først i London og så i LA. Uflaks kalte mannen i banken det. Jeg er ikke så sikker. Lurer på om det fremdeles er mulig å få lønn utbetalt som sjekk. Så kan jeg gå i banken, heve sjekken og si "kæsj is king" med et smil om munnen. Det hadde vært fint. Barcelona blir en utfordring. Euro i strømpene og trusa.

Apen må dø

Det kan hende jeg fikk historien bak sangen om den stakkars apen i går, men det er i såfall glemt i dag. Veronica og jeg sjekket ut Yoga Fire, som på mystisk vis hadde klart å komme seg på programmet til by:larm. Kort stemningsrapport: skranglete musikk, svett, mørkt og rampete. Yoga Fire tar turen til Roskilde i sommer. Klovner i Kamp, som stort sett består av de samme gutta kommer også. Der vil de holde en meget eksklusiv gjenforeningskonsert, i følge Roskildes hjemmeside. Dobbel dose, gratulerer. Snapshots av to beduggede jenter og ett skranglete band under.

MILK ON WIRE?

Legger du god'vilja til kan det hvertfall sies å ikke være så lang fra sannheten. "MILK" og "Man On Wire". Begge er filmer baserte på sanne historier, begge har premiere til helgen og undertegnede har jaggu lyst til å se begge to. Hørt sånn flaks a gitt. Det hele foregår i San Francisco og New York, mens du har gått i hi i en mørk kinosal i Oslo, der du sitter og sikler på popcornet ditt.

FIN : ONSDAG 12.FEBRUAR

Fra visningen sist onsdag. Fin fest.

Da jeg skulle poste den noe obligatoriske Valentine's Day-posten, så jeg at det var to uker siden forrige post her på denne selvhypede bloggen. Det sier meg følgende to ting: 1 - tiden går alt for fort, og 2 - jeg har alt for mye å gjøre. Tydelig årsakssammenheng og spore der altså.. De siste to ukene har jeg jobbet alt for mye med Næringslivsdagene, vært på hyttetur, kjøpt meg leilighet(!), vært en tur innom OFW, vært på fest - opp til flere, besøkt en klimakonferanse, jobbet med Studentmagasinet Idé, fått speilreflekskamera, trent, jobbet, hørt to fine foredrag, vært på kino, blitt forkjølet, og sist og minst: drevet med skole.

Innovative Solutions er temaet på årets Næringslivsdager på BI, og logoen som min venninne Karro har vært med på å utforme, ser du over. Min nye leilighet, som det andre bildet er av, har fått samme tema. Sandaker er stedet, og som det sosiale vesnet jeg er, håper jeg besøkshyppigheten blir høy. Skal bare pusse'n opp først. Flaks, jeg som har så lite å gjøre.

Love is all around

YouTube-helt # 783

Det er faktisk fascinerende at noen (her representert ved en amerikansk radioprogramleder på godt over 100 kg i gymdrakt) vil gjøre dette mot seg selv, for så å dele det med resten av verden. Men hei, han havnet jo på Tyra Banks-show, og jeg har hørt at hun ikke tar imot hvem som helst. Ehhhm. Uansett, mer moro på oss. Takk til Cubby for ukens YouTube-dans. Og hvis vi ikke ler med, kan vi alltids le av. Legg forresten merke til hvor herlig kameraet rister når Cubby rister rundt 00:30. *k9s*

Den dagen Iselin nesten dro til Paris..

Det er surt. Fryktlig surt. Det er egentlig så langt over surt som det kan bli på en mandag. Fyssjom.

Jeg fikk nemlig post fra Paris på lørdag. Ja, sånn i postkassen. Ikke bare på lat, som jeg kaller e-mail. En eller annen gang i forrige uke fikk jeg post på lat, en e-mail fra Lstyle.com. De hadde noen invitasjoner til diverse moteshow i Paris og Barcelona. "Send oss din postadresse samt hvilket show du kunne ønske deg å være med på. Vinnerene får beskjed mandag." Lydig som jeg er svarte jeg, takket og bukket for invitasjonen. Paris hadde vært bra. Og jeg hadde selvfølgelig rukket å glemme det hele, helt til jeg kom hjem fra jobb på lørdag. I postkassen lå der et brev fra Paris. Og da jeg åpnet det, fant jeg en invitasjon. Jeg var herved invitert til "The Oscar Night". En japansk haute couture designer, Yumi Katsura, sin visning på Four Seasons Hotel midt i smørøyet i Paris, tirsdag 27.januar. Flybilletten kostet stive 3000 kr, men jeg så for meg at verdien i goddie bagen kom til å veie opp for den utgiften. Så ble det verre. Jeg ville jo ikke dra alene, og jeg hadde ikke noe sted og bo. I tillegg kjøpte jeg meg tur til Barcelona forrige uke, og ny iPod, så studentkassa var mer enn tom for aktiviteter øremerket reise og moro.

Etter å ha jobbet iherdig siden lørdag, med å bytte bort jobbvakter, pese på folk jeg kan bo hos og om noen har tid/råd/lyst til å være med, snakket med franskmenn på telefon, mailet og jobbet som bare Iselin kan når det er noe hun virkelig vil, må jeg dessverre fastslå at det ikke blir noen svipptur til Paris denne våren. Det får bli med invitasjonen denne gangen, og så drømmer jeg om post fra Paris til høsten igjen. Da er jeg klar.

Yumi Katsura er mest kjent for sine brudekjoler, og kostymer til filmer.

Fest med måte

GOD HELG!